10 Hvis vi ser på utviklingen i norske utslipp fra 1990 (tabell 1), har utslippene fra olje og gass og veitrafikk hatt en betydelig økning, mens utslippene fra jordbruket har gått ned. Nedgangen skyldes blant annet færre antall husdyr (storfe), mindre bruk av mineral-gjødsel og økt kraftfôrandel hos drøvtyggere, som gir mindre utslipp fra fordøyelsen. Tabell 1. Endringer i norske utslipp fra sektorene jordbruk, olje og gass og veitrafikk 1990 2014 Endring i % Jordbruk 5,5 (10,6 %) 4,7 (8,7 %) - 15,1 Olje og gass 7,7 (14,8 %) 14,7 (27,0 %) + 90,8 Veitrafikk 7,8 (15,0 %) 10,2 (19,0 %) + 31,0 Endringer i norske utslipp fra sektorene jordbruk, olje og gass og veitrafikk, mill tonn CO2-ekv. (% av totale norske utslipp dette året i parentes). Kilde: SSB. HUSDYRPRODUKSJONENS DEL AV UTSLIPPENE Globalt sett er det anslått at ca. to tredjedeler av klimagassutslippene fra jordbruket kommer fra husdyrsektoren. FNs klimapanel peker på at det har stor betydning hvilken beregningsmetode som benyttes ved utregning av de ulike sektorenes klimagass- utslipp. Valg av beregningsmetode gir spesielt store utslag for sektorer som slipper ut metan og lystgass. I Norge utgjør husdyrproduksjon en betydelig del av jordbruket, og det anslås at 90 prosent av jordbrukets utslipp er knyttet til fôr- og husdyrproduksjon. De viktigste kildene til utslipp er metan fra fordøyelsen til drøvtyggere og fra gjødsel, og lystgass fra gjødsel og fôrproduksjon (tabell 2). Dyrking av myr er en annen stor kilde til utslipp av klimagasser fra det norske jordbruket. Ifølge Bioforsk er andelen 28 prosent. Denne utslippskilden er ikke medregnet i SSBs utslippstall. Tabell 2. Kilder til utslipp fra jordbruket i Norge Av jordbrukets utslipp 1000 tonn CO2 ekv Husdyrfordøyelse 30 % 1 892 Husdyrgjødsel 15 % 924 Mineralgjødsel 9 % 604 Fossilt brennstoff 7 % 449 Avrenning 5 % 310 Dyrking av myr 28 % 1 785 Dyrking av mineraljord 2 % 149 Diverse 4 % 228 Kilde: Bioforsk 2014 Tabell 3. Antall dyr i Norge og verden 2013 Norge Verden Andel Storfe 849 984 1 467 548 724 0,06 % Sau 2 223 661 1 162 875 535 0,23 % Gris 1 609 580* 977 274 246 0,16 % Kylling 70 586 521* 20 887 055 000 0,34 % Kilde: FAOSTAT *) SSB
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above