12 Tabell 4. Utslippsintensiteter pr kg protein i ulike produksjoner og regioner Region Dyreslag Råvare kg CO2-ekv/kg protein Verden Sau Kjøtt 190,8 Latin-Amerika og Karibia Figur 5. Regional variasjon i storfekjøttproduksjon og utslippsintensitet av klimagasser Karbondioksid, fôr Europa Afrika Sør-øst Asia og Karibia 80 70 60 50 40 30 20 10 FAO har beregnet global gjennomsnittlig utslippsintensitet per kg slaktevekt for ulike dyreslag. I Norge er det gjort beregninger ved bruk av klimagasskalkulatoren HolosNor og i ulike forskningsprosjekter. Utslippsintensitetene nedenfor kan ikke sammenlignes direkte på grunn av ulike metoder, men tallene angir et nivå. • For storfe i kombinert produksjon har FAO beregnet gjennomsnittlig utslipps- intensitet til 46 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. I norsk forskning er utslippsintensitet beregnet til 17 kg CO2-ekvivanlenter per kg slaktevekt for ung okse og 22 kg CO2-ekvivalenter for utrangerte kyr og kviger. FAKTA I prosjektet Greenhouse gas emission intensity of grass silage based dairy and beef production. A system analysis of Norwegian farms ved NMBU ble det utviklet en modell som er tilpasset norske forhold – HolosNor – for å beregne utslipp av klimagasser på gårdsnivå i kombinert produksjon av kjøtt og melk. Dette er en helhetlig modell og et verktøy for å kunne tallfeste variasjonen mellom gårder. I modellen beregnes klimagassutslippene på grunnlag av areal, jords-monn, klima, forbruk av egne og innkjøpte driftsmidler, og produksjonsresultater i plante- og husdyrproduksjonen. Ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU, arbeides det nå med å utvikle en modell for å kunne beregne klimagassutslipp for ammeku-produksjon. Modellen vil bli et verktøy for å estimere nivå og variasjon i klimagassutslipp på gårdsnivå for denne produksjonsformen. Ved NIBIO er det utviklet en metode for såkalte livsløps- analyser. Det innebærer å beregne miljøbelastninger i de ulike leddene bakover i pro-duksjonskjeden, fra det ferdige produktet. Metoden kan brukes innenfor ulike produksjons-systemer. Metoden avdekker variasjoner mellom systemer og mellom ledd i kjeden og er et verktøy for å finne forbedrings-punkter i produksjonskjeden. Karbondioksid, soyaproduksjon (endring i arealbruk) Karbondioksid, direkte og indirekte energi Karbondioksid, etter gårdsgrind Karbondioksid, beiteekspansjon (endring i arealbruk) Nord Amerika Vest Europa Øst Russland Midtøsten og Nord-Afrika Subsaharisk Sør Asia Oseania Verden Øst- og Latin-Amerika KgCO2-ekv/kg slaktevekt 0 Metan, drøvtyggere Metan, gjødselhåndtering Lystgass, gjødselhåndtering Lystgass, påført og deponert gjødsel Lystgass, kunstgjødsel og planterester Kilde: Gleam, FAO 2013. Sau Kjøtt 210,6 Vest-Europa Sau Kjøtt 145,2 Verden Fjørfe Kjøtt og egg 40,8 Latin-Amerika og Karibia Fjørfe Kjøtt og egg 43,3 Vest-Europa Fjørfe Kjøtt og egg 45,4 Verden Svin Kjøtt 51,8 Latin-Amerika Svin Kjøtt 61,4 og Karibia Vest-Europa Svin Kjøtt 57,0 Verden Storfe Kjøtt 342,6 Latin-Amerika Storfe Kjøtt 533,4 og Karibia Vest-Europa Storfe Kjøtt 139,5 Kilde: Gleam, FAO.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above