Kjøttets tilstand 2015 13 • For svin er global gjennomsnittlig utslippsintensitet beregnet til 6 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. I Norge har forskere beregnet utslipps- intensitet til 3 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. • For fjørfe er global gjennomsnittlig utslippsintensitet beregnet til 5 kg CO2- ekvivalenter per kg slaktevekt og 4 kg CO2-ekvivalenter per kg egg. I Norge er det beregnet utslippsintensitet for kylling til 2 kg CO2-ekvivalenter per kg kjøtt. For egg er det beregnet utslippsintensitet til 1,5 kg CO2-ekvivalenter per kg. • For sau er global gjennomsnittlig utslippsintensitet 24 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. I Norge er det beregnet utslippsintensitet for sau som varierer fra 16 til 26 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. MANGE MULIGHETER FOR Å REDUSERE UTSLIPP Ifølge FAO er det mulig å redusere utslipp fra husdyrsektoren globalt med opp mot 30 prosent ved å ta i bruk produksjonsmetoder og teknologi som allerede finnes. Hvis bønder innenfor et gitt system, region og klima tar i bruk de samme produksjons- metodene som bøndene med de laveste utslippsintensitetene i det samme systemet, vil store utslippsreduksjoner være mulig. Det er en direkte sammenheng mellom klimagassutslippsintensitet og hvor effektiv ressursbruken er, for eksempel hvor stor andel naturressurser som går inn i husdyr-produksjonen per enhet spiselig eller ikke-spiselig vare. For husdyrproduksjons-systemer representerer utslipp av lystgass, metan og karbondioksid også tap av nitrogen, energi og organisk materiale. Tapene svekker effektiviteten og produktiviteten. Mulige tiltak for å redusere utslippene er derfor i stor grad basert på teknologi og metoder som forbedrer produksjonseffektiviteten per dyr og per besetning. I sine rapporter trekker FNs klimapanel og FAO fram en del viktige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser fra landbruket på globalt nivå. • For drøvtyggere – hovedsakelig storfe – ligger det største potensialet i å forbedre effektiviteten på dyr- og besetningsnivå. Bedre fôr og fôringsteknikker kan redusere mengden metan som dannes under fordøyelsen og mengden metan og lystgass som slippes ut fra gjødsel. • Forbedret avl og tiltak for bedre dyrehelse betyr færre og mer produktive dyr. • Forbedret gjødselhåndtering sikrer næringsstoffer og energi. • Bedre beitebruk kan forbedre produktiviteten og føre til karbonlagring i jord, noe som kan bidra til å balansere utslippene fra husdyrsektoren. • For enmaga dyr er riktig fôring, avl og bedre dyrehelse måter å redusere utslippene på. Å bytte til fôr som er produsert med mindre energi og ved hjelp av mer bærekraftige energikilder vil bidra til ytterligere kutt i utslipp. VI GJØR MYE RIKTIG Norsk husdyrproduksjon kjennetegnes ved effektivt avlsarbeid, svært god dyrehelse, høy fruktbarhet, høy tilvekst og god fôrutnyttelse. Ut ifra FAOs tiltaksliste kan vi fastslå at vi ligger langt framme innenfor områder som har utslippsreduserende effekt. I Norge har eksempelvis avlsarbeidet for økt tilvekst redusert slaktealderen for storfe (NRF) med én måned siden 1985, noe som bidrar til redusert utslippsintensitet. For kjøttfe drives det målrettet avlsarbeid for å forbedre grovfôrutnyttelsen, noe som øker ressursutnyttelsen totalt sett. Forskning med sikte på forbedret fôrkvalitet har gitt mye verdifull kunnskap som brukes til å øke fôrutnyttelsen og effektiviteten. Den gode helsestatusen på norske husdyr, både når det gjelder smittsomme sykdommer og produksjonssykdommer, gir produktive dyr.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above