14 Figur 6. Fordelingen av jordbruksareal i Norge Grønnsaker, frukt og bær 2,0 % 1,0 % 6,0 % Potet Matkorn BRUK AV NORSKE JORDBRUKSAREALER Matproduksjon er knyttet til bruk av jord, og tilgjengelige jordbruksarealer er en vesentlig del av ressursgrunnlaget. Om lag to tredjedeler av jordbruksarealene i Norge er best egnet til grasproduksjon (figur 6). De klimatiske forholdene gjør at det er begrensede muligheter til å produsere matkorn på den tredjedelen som egner seg til å produsere korn. En betydelig del av norsk planteproduksjon er dermed fôr til husdyr. Tilgangen på korn totalt i Norge varierer fra år til år og avhenger ikke minst av været i vekstsesongen. Fordelingen mellom fôrkorn og matkorn varierer også mellom år. I 2014 ble ca. 80 prosent av norsk korn brukt til fôr. HVA SPISER HUSDYRA? Med tanke på å øke selvforsyningsgraden, og med et uttalt mål om en bærekraftig norsk produksjon, er det viktig å se på hva husdyra spiser. Drøvtyggerne storfe, sau og geit har det fortrinnet at de kan utnytte gras som ikke kan brukes til menneske-mat. De omdanner de organiske stoffene i grovfôret til høyverdige matvarer i form av kjøtt og melk. Ulempen er at det i denne prosessen dannes klimagasser. De enmaga dyrene som svin og fjørfe spiser kraftfôr og har det fortrinnet at de utnytter de tilførte næringsstoffene svært effektivt. De har et langt lavere utslipp av klimagasser. Kraftfôret dyra spiser er hovedsakelig laget av korn. Hvor mye av dette kraftfôret som er norskprodusert, varierer fra 50 til 70 prosent, avhengig av både størrelsen og kvaliteten på norsk kornavling. Forbruket av kraftfôr til fjørfe øker, noe som henger sammen med økt produksjon. En intensiv produksjon med høy fôrutnyt-telse, øker også i noen grad kravet til næringsinnhold og fordøyelighet. Kraftfôrandelen til sau varierer fra 5 til 20 prosent, avhengig av produksjonsforhold. Figur 7 viser utvikling i kraftfôrsalget og fordelingen mellom de ulike dyreslagene. Kg kraftfôr for å produsere 1 kg kjøtt/egg/melk i Norge Storfe, kombinert 2-4 kg/kg kjøtt Storfe, spesialisert 3-5 kg/kg kjøtt Sau 1,5-4 kg/kg kjøtt Svin 2,7 kg/kg kjøtt Kylling 2,2 kg/kg kjøtt Egg 2,1 kg/kg egg Melk 0,3 kg/EKM* *EKM = energikorrigert melk Kilde: Beregnet på bakgrunn av opplysninger fra Felleskjøpet, Agri Analyse. 68,0 % Eng og andre fôrvekster 23,0 % Fôrkorn Jordbruksareal i drift 2014: 9,9 mill dekar. I tillegg kommer arealer til utmarksbeite. Kilde: SSB og Landbruksbarometeret 2015. Figur 7. Kraftfôrsalg 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1000 tonn Prosent av råvareforbruk 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Drøvtygger Svin Fjørfe Annet fôr Andel karbohydratrik råvare 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Landbruksdirektoratet.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above