FAKTA FAKTA Kjøttets tilstand 2015 15 MEST GROVFÔR TIL STORFE Norsk storfekjøtt er først og fremst basert på grovfôr. Fordelingen mellom kraftfôr og grovfôr varierer fra knapt 60 prosent grovfôr til opp mot 90 prosent, avhengig av produksjon. Næringen jobber for at grovfôrandelen skal bli enda større. Det finnes mye kunnskap om faktorer som påvirker grovfôrkvaliteten og dermed hvordan gras-ressursene kan utnyttes best mulig. I NMBUs prosjekt «Mer og bedre grovfôr» fant forskerne ut at det er mulig å oppnå en svært høy tilvekst på NRF-okser med bruk av kun surfôr (ensilert gras) hvis graset høstes på et svært tidlig utviklingstrinn og blir konservert på en god måte. Størrelsen på kraftfôrandelen henger sammen med produksjonsformen (tabell 5), og det er også stor variasjon mellom ulike bruk. For ammekuproduksjon er en beregnet gjennomsnittsandel ca. 12 prosent kraftfôr, mens resten er grovfôr og beite. For melke- ku er en beregnet gjennomsnittsandel ca. 41 prosent kraftfôr. Grovfôr- og beiteandelen er dermed betydelig mindre. Andelen norske råvarer i kraftfôret som brukes er 64 til 90 prosent, og er bl.a. avhengig av været i vekstsesongen. Det er i gjennomsnitt 1til 4 prosent soya i den totale fôrrasjonen til et produksjonsdyr. UTNYTTER VI BEITERESSURSENE GODT NOK? Ifølge FAO er det viktig å utnytte ressursene som ligger i grasarealene, og de under-streker behovet for å bevare artsmangfoldet. I Norge bidrar beiting til å oppnå dette. Beiting kan foregå både på innmark og utmark. Utmarksbeite er beite i naturlig vill vegetasjon, i skog og fjellterreng som ikke blir kultivert eller gjødslet. I Norge er de store arealene til utmarksbeite en svært viktig del av ressursgrunnlaget. Innmarksbeite kan foregå på andre former for grasarealer, som er gjerdet inn og som er godt egnet til beiting. I dag slippes ca. 2,1 millioner sau, storfe og geit på utmarksbeite i Norge. I prosjektet «Arealregnskap for utmark», som utføres av NIBIO og SSB, kartlegges utmarksbeite- ressursene. Foreløpige tall fra prosjektet viser at ca. 45 prosent av Norges totale land- areal er i kategoriene godt eller svært godt utmarksbeite. En samlet beregning av beitekapasitet på dette arealet viser at beitedyrtallet i Norge minst kan fordobles. Potensialet ut fra beitekapasitet vil ifølge dette prosjektet være 4,2 millioner dyr. Ut i fra FNs klimapanels perspektiv om å utnytte alle tilgjengelige ressurser til mat-produksjon, vil det være formålstjenlig å sende langt flere drøvtyggere på utmarks-beite i Norge. Tabell 5. Fôrrasjon og andel norskprodusert kraftfôr Ammeku Norskprodusert kraftfôrandel Kraftfôr 12 % ca. 60 % Konservert grovfôr 56 % Beite 32 % Kjøttproduksjon Norskprodusert kraftfôrandel i kombinert melk/kjøtt Kraftfôr 27 % 64 % Melkeku Norskprodusert kraftfôrandel Kraftfôr 41 % ca. 50 % Grovfôr 59 % Kilder: NMBU og Felleskjøpet. I USA, hvor de bruker såkalte feedlots, er kraftfôrandelen 80-90% i en sluttfôrings- periode. Motsatsen til USA er Irland, som har mye beiting og en kraftfôrandel helt ned mot 20 % i melkeproduksjonen. I dag hentes 50 prosent av fôropptaket i saueproduksjonen fra utmarka.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above