16 BEITE FOR BIOMANGFOLD OG KARBONBINDING Flere dyr på beite, både på innmark og utmark, vil også kunne gi positive miljøkonse-kvenser. I Norge er det gjennom flere generasjoner utviklet viktige miljøer og habitater for biomangfold, nettopp i beiteområder. Dette mangfoldet av gener, arter, naturtyper og landskapstyper utgjør robuste økosystemer, som leverer viktige økosystemtjenester. Beiting, spesielt i utmark, bidrar også til å hindre uønsket gjengroing og til å bevare kulturlandskapet. En annen viktig faktor ved grasarealer og ved beiting, er muligheten til å binde karbon i jord. Dette skjer ved at plantene binder karbonet i jordsmonnet. FAO peker på at karbonbinding i jord har stort potensial, og det er beregnet at mer enn ti prosent av de globale utslippene kan bindes i jorda i løpet av 25 år. For å utnytte dette potensialet, også sett i sammenheng med beitebruk, er det behov for mer kunnskap, både globalt og nasjonalt. PROTEINKILDER – EN UTFORDRING I tillegg til korn og grovfôr trenger husdyra protein i fôret. I Norge er tilgangen på pro-teiner en utfordring, blant annet fordi det er svært begrensede muligheter til å dyrke proteinvekster. Den norske andelen av protein i kraftfôret har sunket fra 50 prosent i 1997 til ca. 7 prosent i 2014. En viktig årsak til denne nedgangen er at man sluttet å bruke kjøttbeinmjøl og fiskemjøl som proteinkilder på grunn av utbruddet av kugalskap i Storbritannia på 90-tallet. I 2013 ble det importert 204 000 tonn soya til bruk i kraftfôr (AgriAnalyse). Det betyr at husdyrnæringen brukte 23 prosent av totalt importert soya til fôrproduksjon. Det er et mål for kjøtt- og eggbransjen å bidra til å øke norsk fôrproduksjon og redusere import av soya, og bransjen samarbeider med andre aktører på dette feltet. Det forskes blant annet på å utvikle robuste sorter av proteinvekster som kan dyrkes under norske klimaforhold, og man prøver også å finne eller utvikle helt nye, alternative proteinkilder. «Foods of Norway» er et stort forskningsprosjekt som skal finne alternative protein-kilder. Ved hjelp av teknologi kan råstoff fra utradisjonelle kilder som tang, tare og cellulose være basis for å produsere protein til dyrefôr. Prosjektet skal også finne måter å få mer ut av de fôrvekstene som dyrkes i dag, ved for eksempel å utvikle bedre sorter, dyrke nye arter, forbedre fôrets egenskaper ved hjelp av teknologi og forbedre dyras utnyttelse av fôret. Resultatene fra prosjektet vil kunne øke selvfor-syningsgraden og gjøre norsk matproduksjon mer bærekraftig. «Foods of Norway» er etablert som et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og skal gå over 8 år med et totalbudsjett på 192 millioner kroner. MELK OG KJØTT I KOMBINASJON MEST BÆREKRAFTIG? I Norge har storfekjøttproduksjon stort sett foregått i kombinert melk- og kjøttproduk-sjon. I et bærekraftperspektiv er dette svært gunstig fordi en får flere produktenheter ut av ressursene og et gunstig klimaregnskap for melk og kjøtt samlet sett. Utviklingen i melkeproduksjonen har gått i retning av stadig høyere melkeytelse per ku. Fra den enkelte melkeprodusents perspektiv er dette en forståelig og rasjonell tilpasning. I et bærekraftperspektiv er dette en mer sammensatt problemstilling med tanke på ressursbruk, miljøkonsekvenser, økt matproduksjon og selvforsyning. I et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved Institutt for husdyr- og akvakulturviten-skap ved NMBU og NILF (nå NIBIO), «Strategies in dairy and beef production for meeting the demand of food based on a climate- and cost efficient use of domestic feeds», har forskerne sett på sammenhengene mellom produksjon, ytelse, fôr- ressurser og klimabelastning i melke- og kjøttproduksjonen. Resultatene i prosjektet viser at økt melkeytelse er basert på økt kraftfôrforbruk og økt behov for importert protein. Det gir også færre kyr og dermed redusert produksjon av kjøtt fra melke- produksjonen. FAKTA Beiteområder er det naturlige habitatet for både rødlistede planter og insekter, som bier og humler. Ifølge Samarbeids-rådet for biologisk mangfold (Sabima) har 12 biearter dødd ut i Norge de senere årene, og flere står i fare for å dø ut i nær fremtid. Gjengroing av beite- marker og slåtteenger medfører at insektene mister sitt leve-brød og matfat og er hoved- årsaken til at vi får stadig færre pollinerende insekter. I et lang-siktig bærekraftperspektiv er dette bekymringsfullt. FAKTA Beitedyr bevarer biologisk mangfold i naturen Å ivareta biologisk mangfold og økosystemtjenester er en vesentlig faktor i framtidig bærekraft. I Norge er dette et politisk mål (Meld.St. 9 2011- 2012). Mange naturtyper og arter er avhengige av aktivt jord- og beitebruk, og beitedyr er en nøkkelfaktor i dette. I Norges bidrag til den aller første globale rapporten om verdens status for biologisk mangfold, beskrives redusert beitebruk som en viktig årsak til at flere arter har forsvunnet i slike økosystemer. Rapporten lages i regi av FAO og skal være ferdig i 2017.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above