FAKTA FAKTA Kjøttets tilstand 2015 17 Færre kyr gir reduserte utslipp av klimagasser fra melkekupopulasjonen og dermed redusert miljøpåvirkning på den måten. For å dekke opp behovet for storfekjøtt, vil det bli behov for større produksjon av storfekjøtt basert på ammekyr. Gevinsten ved reduserte utslipp på grunn av færre melkekyr går dermed fort tapt på grunn av økte utslipp fra ammekyr. En stor fordel med ammekyr er at de utnytter utmarksbeite og marginale fôrressurser. KJØTT- OG EGGPRODUKSJONENS BIDRAG TIL SELVFORSYNING Rundt regnet utgjør animalske matvarer vel en tredjedel av den norske gjennom-snittsdietten regnet i energimengde, mens vegetabilske matvarer utgjør knappe to tredjedeler. Dette er total energi, det vil si både importerte matvarer og den delen vi produserer selv. Selvforsyningsgraden for energi totalt sett kan betegnes som lav i Norge. Med total energi menes energiinnholdet i matvarene oppgitt i kJ eller terajoule. I Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold» (2015) er selvforsynings-graden oppgitt til å være 46 prosent (prognose 2015). Import av fôr er ikke hensyntatt i dette tallet. De animalske matvarenes andel av total energimengde fordeler seg slik: • Kjøtt og kjøttbiprodukter (blod og innmat mv. som går til mat) – ca. 14 prosent • Egg ca. 1 prosent • Meieriprodukter ca. 20 prosent • Fisk ca. 2 prosent Selvforsyningsgraden varierer mellom matvarer, og i Norge er vi stort sett selvfor-synte med animalske matvarer. Selvforsyningsgraden for kjøtt er 94 prosent, egg 98 prosent og for meieriprodukter varierer den fra 88 prosent for ost til 100 prosent for melk og fløte. Dermed er selvforsyningsgraden av protein langt høyere enn selvfor- syningsgraden for total energi. For å finne ut hvor stor andel kjøtt og egg bidrar med av den energien vi produserer selv, kan vi sette opp følgende regnestykke: • Kjøtt: 13 prosent energibidrag x 94 prosent norskprodusert = 12,2 prosent norskprodusert energi • Kjøttbiprodukter: 1 prosent energibidrag x 99 prosent norskprodusert = 1 prosent norskprodusert energi • Egg: 1 prosent energibidrag x 98 prosent norskprodusert = 1 prosent norskprodusert energi 12,2+1+1=14,2 prosent norskprodusert energi/0,46 = 31 prosent av den norskpro-duserte energien kommer fra kjøtt, kjøttbiprodukter og egg. Med samme regnestykke og alle de animalske matvarene summert, dvs. inklusive meieriprodukter og fisk, utgjør animalske matvarer 74 prosent av den energien vi totalt produserer selv. Vegetabilske matvarer utgjør 26 prosent av den energien vi produserer selv. Tallene viser at norsk husdyrproduksjon bidrar vesentlig til vår selv-forsyning. KARBONKRETSLØPET OG MILJØKONSEKVENSER Matproduksjon foregår som en del av karbonkretsløpet (figur 8). Det innebærer at matproduksjonen griper inn i en økologisk balanse. Det gjelder både ting vi høster direkte fra naturen, uten at produksjonen har vært påvirket av menneskehender, og det gjelder den mest industrielle produksjonen. Både utslipp og binding av CO2 inngår i karbonkretsløpet, og balansen mellom disse betyr noe for hvor mye CO2 som slippes ut. Dette skiller klimagassutslipp fra biologisk produksjon fundamentalt fra klimagass- utslipp fra bruk av fossile kilder. Det siste innebærer en varig frigjøring av karbon som har vært bundet. Denne forskjellen kommer sjelden fram i debatten rundt klimagass-utslipp. Beitearealer i verden Et omfattende amerikansk forskningsprosjekt fra 2013 har sett på betydningen av gras- arealer som en global ressurs, som bidrar med nesten 50% av biomassen til dyr. Prosjektet peker på at arealer med denne ressursen kontinuerlig fortset-ter å bli omdisponert til andre formål. Dette skjer til tross for verdens behov for ressurser til matproduksjon. Herrero et al 2013. Selvforsyningsgraden angir hvor stor andel av engrosfor-bruket av matvarer – regnet på energibasis – som kommer fra norsk produksjon. Selvforsyningsgraden define-res som norsk forbruk minus import dividert på norsk for-bruk, eller norsk produksjon minus eksport dividert på norsk forbruk. Kilde: Utviklingen i norsk kosthold (2015)
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above