Kjøttets tilstand 2015 19 Det finnes mye kunnskap på området. Samtidig er kunnskapsbehovet stort fordi både kompleksiteten og variasjonene er så store. For å utnytte det store potensialet for forbedringer og utslippsreduksjoner globalt er det nødvendig å fokusere på kunnskap. Variasjonene i utslippsintensiteter mellom ulike regioner i verden og mellom ulike kjøttslag viser at det er av stor betydning hvor kjøttet er produsert. Økt kunnskap om dette blant forbrukere, kan bidra til at flere gjør bevisste valg, noe som kommer miljøet til gode. Utslipp av klimagasser fra biologisk produksjon skiller seg fra utslipp der fossile brennstoff er kilden. Det fossile brennstoffet er frigjøring av karbon som har vært lagret, dvs blitt fjernet fra kretsløpet. FNs klimapanel peker på at det er menneskenes bruk av fossile brennstoff som er den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen. Kompleksiteten i problemstillingene er ofte ikke tilstrekkelig framme når temaet kjøttproduksjon og klima står på dagsorden. Med forenklede sammenhenger foreslås det ofte enkle og kortsiktige løsninger. Kjøtt- og eggbransjen ønsker å bidra til og mener det er helt nødvendig med en helhetlig tilnærming. Det er nødvendig å tenke både tverrfaglig, globalt og helt lokalt i arbeidet med kjøttproduksjon og klima. KILDER • Arnoldussen, A. H. m.fl: (2014) Økt matproduksjon på norske arealer. (No. Rapport 6 – 2014). Oslo: AgriAnalyse AS, NILF. • Bonesmo, H. et al (2013) Greenhouse gas emission intensity of grass silage based dairy and beef production. A system analysis of Norwegian farms. 152 (2-3), 239-252. • FAO 2013: Greenhouse gas emissions from ruminant supply chains Greenhouse gas emissions from pig and chicken supply chains • FNs klimapanel, Rapporter 2007 og 2014 på https://www.ipcc.ch/publications_and_data • Gerber, P.J. et al: Tackling climate change though livestock – A global assessment of emission and mitigation opportunities, FAO 2013 • Grønlund, A. og Harstad, O.M. (2014). Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene. (Bioforsk Rapport, Vol. 9, Nr. 11) • Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2015 (fullversjon). IS-nummer: IS-2382. • Herrero et al (2013) Biomass use, production, feed efficiencies, and greenhouse gas emissions from global livestock systems (PNAS) • IHA/NMBU/NIBIO m.fl.: Strategies in dairy and beef production for meeting the demand of food based on a climate- and cost efficient use of domestic feeds (2013-2014) • Møller, H og Vold, M (2008) Livsløpsvurdering av eggproduksjon i Norge, og Livsløpsvurdering av kjøttproduksjon i Norge Østfoldforskning AS • Randby, Å.T. m.fl: Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon, prosjekt utført ved NMBU • SSB (Statistisk Sentralbyrå) Utslipp av klimagasser, 2014, foreløpige tall. Hentet 6.10.2015 fra https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn • Thuen. A.E. og Eldby, H. (2015). Korn og Konjunktur 2015. Gode avlinger nasjonalt og globalt; Usikre utsikter. (Rapport 1 – 2015). Oslo: AgriAnalyse • Norway’s country report on the state of biodiversity for food and agriculture, Report 05/2015 from Norsk genressurssenter, Skog og landskap. Executive summary Kim-Anh Tempelman and Nina H. Sæther.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above