Kjøttets tilstand 2015 23 godt rustet til å møte nye kriser og katastrofer. Ingen vet sikkert hva den neste hen-delsen vil gå ut på. Gode rutiner for å oppdage avvik og unormale utviklingstrekk og reagere adekvat på funnene, kan være helt avgjørende for hvor store skader en uønsket hendelse kan føre til. Starten av en beredskapshendelse som kan utvikle seg til en krise, kjennetegnes av at man har begrenset informasjon, men stort handlingsrom. Det er et mål med bered-skapsarbeidet å øke informasjonstilfanget raskt, og samtidig beholde handlingsrom-met. Hvis man bruker lang tid på å avklare viktige fakta, uten å være i stand til å fatte riktige beslutninger, vil hendelsen kunne utvikle seg ukontrollert. I en slik situasjon blir muligheten til å sette inn effektive skadebegrensende tiltak redusert, og konsekven-sene kan bli alvorlige. Mangelfullt kommunikasjonsarbeid kan gjøre vondt verre. KOMMUNIKASJON – EN HOVEDUTFORDRING Et fremstående trekk ved beredskapsarbeid i vår tid, er at hendelser kan utvikle seg raskt. Mennesker, dyr og produkter flytter seg fort over store avstander. Og med publisering døgnet rundt på nettaviser og i sosiale medier, blir hendelser kjent nesten like raskt som de utvikler seg. Håndteringen av en krise i emning krever dermed koordinering og samhandling mellom mange instanser som er geografisk spredd. Ikke minst gjelder dette i husdyrnæringen, der et stort antall organisasjoner og bedrifter kan være berørt av en hendelse. Utfordringen ligger i at alle skal ha tilgang til relevant informasjon, erkjenne eget ansvar og behov for å omdisponere ressurser for å sikre effektiv håndtering. Også kommunikasjonsarbeidet må planlegges og øves på i like stor grad som de faglige tiltakene. Hvis man ikke klarer å håndtere kommunikasjonen under en krise, kan krisen fremstå som dårlig håndtert. Dermed oppstår en kommunikasjonskrise, også kalt en krise i krisen, en situasjon som kan kreve ekstra ressurser. Dette bidrar til at metoder for å overvåke negativ utvikling og organisere beredskap for å redusere risiko er allmenngyldige på tvers av sektorer og virksomheter. Og arbeidet som gjøres på nasjonalt nivå er i mange sammenhenger også relevant for beredskap i landbruk og husdyrproduksjon. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har ansvar for nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap, innbefattet brann- og elsikkerhet, industri- og næringslivssikkerhet, farlige stoffer, og produkt- og forbrukersikkerhet. DSB har ansvar for Sivilforsvaret og er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Matsikkerhet inngår som en viktig del av den kommunale beredskapsplikten, og skal være vurdert og tatt hensyn til i kommunenes planverk. Så vel naturulykker som terroranslag kan true infrastruktur og forsyning og dermed matsikkerheten, men disse scenariene blir ikke drøftet her. DSB gir årlig ut rapporten ”Nasjonalt risikobilde”, med vurdering av risiko og sårbarhet i samfunnet. Hensikten er slik direktoratet beskriver det å øke den nasjonale risiko-erkjennelsen som er nødvendig for å være godt forberedt på mulige katastrofer. ”Nasjonalt risikobilde 2014” beskriver 15 ulike risikoområder, og har 20 analyser av konkrete katastrofescenarier som kan ramme det norske samfunnet. Dette er alvor-lige hendelser med lav sannsynlighet, men hvis de inntreffer vil de utgjøre store utfordringer for samfunnet. I ”Nasjonalt risikobilde 2014” er kapittel 7 viet smittsomme sykdommer som risiko-område. Denne delen av rapporten oppleves som mest relevant for beredskapsarbeidet i husdyrnæringen. Definisjonen på smittsomme sykdommer er vid, og innbefatter infeksjonssykdommer, matbårne infeksjoner og forgiftninger, samt zoonoser, altså infeksjonssykdommer som kan smitte mellom mennesker og dyr. Zoonoserapporten viser at det er lite smitte mellom dyr og mennesker i Norge.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above