24 I rapporten ”Nasjonalt risikobilde 2014” vurderer DSB sannsynligheten for at Norge vil bli rammet av en influensapandemi som høy. Konsekvensene blir vurdert som alvorlige, med et betydelig antall syke og døde. Det er usikkerhet knyttet til hva slags virus som kan forårsake en pandemi, men det kan oppstå pandemier som skyldes zoonotiske virus. Det så vi eksempel på i 2009, med influensa A (H1N1), den såkalte svineinfluensaen. En pandemi med de alvorlige konsekvensene som DSB skisserer i sin rapport vil utgjøre en utfordring for landbruket og husdyrnæringen på lik linje med andre sektorer i det norske samfunnet. Utfordringene vil skyldes fravær på grunn av sykdom og dødsfall og påfølgende forstyrrelser i produksjon, driftssystemer og leveranser. En pandemi som skyldes et zoonotisk virus, vil utfordre husdyrnæringen i enda større grad. I tillegg til utfordringene knyttet til sykdom hos mennesker, vil spredning av et pandemivirus hos matproduserende dyr føre til sykdom og nedsatt produksjon, driftsforstyrrelser og økonomiske tap. Beredskapstiltak for å oppdage smitte, begrense spredning og eventuelt bekjempe sykdom vil kreve ekstra ressurser. I tillegg vil det faktum at alvorlig sykdom kan smitte fra dyr til mennesker utgjøre en omdømmerisiko for den norske produksjonen. Scenarioet til DSB baserer seg på et virus som smitter lett mellom mennesker, og det gjør ikke alle zoonotiske virus. Pandemien i 2009 ”svineinfluensaen”, stilte husdyrnæringen overfor noen av disse utfordringene. Antall alvorlig syke og antall dødsfall blant mennesker ble heldigvis lave i forhold til hva man fryktet da influensaen spredde seg globalt. Viruset fikk en viss spredning i svinepopulasjonen. Det skapte utfordringer rundt hvilken strategi for sykdomskontroll som skulle velges og økonomiske vurderinger rundt dette. På tross av at det ikke gjør mennesker syke er det et virus som smitter lett mellom drøvtyggere som får mest oppmerksomhet i beredskapsarbeidet i husdyrnæringen – over hele verden. MUNN- OG KLAUVSYKE I februar 2001 ble det påvist munn- og klauvsyke (MKS) på griser på et slakteri i Essex i Storbritannia. Sykdommen spredte seg med mange utbrudd over det meste av landet, og rammet et stort antall besetninger. Mer enn 6 millioner dyr ble avlivet og destruert i bekjempelsen av sykdommen. Smitten spredte seg også til Nederland og Frankrike, men i begrenset omfang. Det siste tilfellet i Storbritannia ble påvist i september 2001. Først i januar 2002 kunne britiske myndigheter erklære at sykdom-men var bekjempet, nesten ett år etter at utbruddet startet. Kostnadene knyttet til produksjonstap, eksportforbud, bekjempelsestiltak og skade-virkninger for andre sektorer, som turisme og reiseliv, ble beregnet til mer enn 8 mil-liarder pund bare i Storbritannia. Det store antallet dyr som ble avlivet, brenning av kadavre på store bål og forebyggende avliving av mange friske dyr i områdene rundt utbruddene forårsaket kraftige reaksjoner i det britiske samfunnet.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above