FAKTA FAKTA Kjøttets tilstand 2015 25 Utbruddet i Storbritannia dannet bakgrunn for nytt regelverk for bekjempelse av MKS i EU. Tidsaspektet er viktig i regelverket, som har som mål å sikre mer effektiv smitte- begrensning og bekjempelse ved påvisning av munn- og klauvsyke. I de senere årene har bruk av vaksine i bekjempelsesarbeidet fått mer oppmerksomhet, og mange europeiske land inkluderer nå vaksinering i sine bekjempelsesplaner. Vaksinering bidrar til å begrense smittespredningen, det skaper større forutsigbarhet og bidrar til bedre planlegging av avliving og destruksjon. Samtidig vil vaksinering kunne forlenge perioden med internasjonale handelsrestriksjoner etter et utbrudd, fordi fristatus forutsetter at populasjonen av mottagelige arter ikke har vaksinerte dyr. Etter utbruddet i Storbritannia ble også selve beredskapsorganiseringen gransket. Ledelse, beslutningsprosesser og informasjonsflyt var blant faktorene som ble pekt på som avgjørende, og det var også der det sviktet mest i 2001. Beredskapsplanene veterinærmyndighetene hadde i Storbritannia i 2001 var beregnet på utbrudd som involverte få besetninger. Da MKS ble bekreftet, var sykdommen spredd til mer enn femti besetninger, og planene var allerede av begrenset verdi. Etter dette ble ikke bare faglige tiltak som diagnostikk, rutiner for kadaverhåndtering og bruk av vaksine sentralt i regelverk og beredskapsarbeid. Også stabsorganisering, varsling, beslutningsgrunnlag og krisekommunikasjon er nå selvfølgelige deler av beredskapsplanlegging og -øvelser. Men veien fra teori og skriftlige planer til effektive praktiske tiltak kan være lang, det har vi erfart også i Norge. VIKTIG Å ØVE OG EVALUERE Her i landet har MKS vært tema for flere store beredskapsøvelser i regi av Mattilsynet, som ”Øvelse Phest” i 2005, ”Øvelse Tempest i 2012” og ”Øvelse Tempest 2” i 2014. De to førstnevnte var fullskala øvelser som involverte hele Mattilsynets linje og alle regioner. Øvelsene testet faglige tiltak som prøvetaking, innsendelse og diagnostikk, varsling og bekjempelsestiltak på gård, og øvrige tiltak på regionale, nasjonale og internasjonale nivåer. Under øvelsene deltok Animalia ved at liaison ble varslet og koordinerte samhandlingen med Mattilsynet, og arrangerte jevnlige møter i Husdyrnæringens beredskapsforum. Mange av husdyrnæringens organisasjoner øvde eget personell. De mest berørte deltok i statusmøter med Mattilsynet. Beredskapsøvelsene har blitt grundig evaluert ved hjelp av evalueringsmøter, øvelses-ledelsens erfaringer, spørreundersøkelser, og direkte tilbakemeldinger fra interne og eksterne aktører. Informasjon og kommunikasjon peker seg ut som forbedringsområde i alle evalueringene. Dette gjelder kvaliteten på informasjon som deles med aktørene, vedrørende identitet på affiserte dyrehold og geografisk plassering. Men det gjelder også overføring av informasjon i møter, informasjon som er avgjørende for å fatte gode beslut-ninger i bekjempelsesarbeidet. Det gjelder også dokumentasjon på slik overføring av informasjon, og organisering og presentasjon av informasjon og data for de som trenger den. Og ikke minst gjelder det informasjon til samfunnet for øvrig. PRINSIPPER FOR KRISEHÅNDTERING I Norge er fire prinsipper nedfelt som overordnet for samfunnssikkerhetsarbeidet. Det er ansvarsprinsippet, at den etat eller virksomhet som har ansvaret for en sektor, også har ansvaret for skadeforebygging, beredskap og tiltak ved en beredskapshen-delse eller krise. Likhetsprinsippet innebærer at det skal være størst mulig grad av likhet mellom organisering i normalsituasjon og i krise- eller beredskapssituasjoner. I henhold til nærhetsprinsippet skal en krise eller beredskapshendelse håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet går ut på at enhver myndighet har et selvsten-dig ansvar for å sikre samvirke og samhandling med andre relevante etater og aktører i arbeidet med kriser og beredskapshendelser. Ved beredskapshendelser knyttet til dyrehelse og smittsomme dyresykdommer, er Mattilsynet ansvarlig myndighet. Husdyrnæringen involveres som følge av samvirke-prinsippet. Ved alvorlige hendelser, settes krisestab i Mattilsynet – og i mange av de Norsk husdyrnæring har fore-løpig konkludert med at man er tjent med å vaksinere i hus-dyrtette områder hvis man står overfor et utbrudd som kan komme ut av kontroll. En viktig begrunnelse for vaksi-nering er at nedslakting av store deler av populasjonen vil øke behovet for import av dyr og animalske produkter. Det vil kunne øke risiko for innfør-sel av smitte og også påvirke markedssituasjonen for ani-malske produkter. Kilde: Utredning vedrørende vaksinering i forbindelse med munn- og klauvsjuke, 2014. Husdyrnæringens beredskaps-forum består av alle organisa-sjonene i husdyrnæringen; slakteriene ved Nortura og KLF, meieriene ved Tine og Q-meieriene, avlsorganisasjo-nene, Geno, Norsvin, Norsk Sau og Geit, Tyr og Norsk Fjørfelag, og begge faglagene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ut fra situasjonen kan også andre delta, som fôrindustrien og forsikringsbransjen.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above