26 berørte organisasjonene. De store virksomhetene i landbruket i Norge har et selvstendig ansvar for å forebygge og håndtere kriser. Beredskap er integrert i virksomhetenes internkontrollsystem. Rutiner for overvåkning, varsling og tiltak for forskjellige hen-delser blir fulgt opp kontinuerlig. Den definerte rollen som liaison for husdyrnæringen ved hendelser på dyrehelse- området, er lagt til Animalia/KOORIMP. Denne funksjonen erstatter ikke noe av beredskapsarbeidet som gjøres i organisasjonene. Liaisonen er kontaktpunktet for varsling og bindeledd mellom Mattilsynet og næringens ulike organisasjoner. Rollen og oppgavene har vært testet i gjentatte øvelser. Under ”Øvelse Tempest” ble liaison-funksjonen løst ved at det ble satt en liten stab hos Animalia, bestående av kriseleder, beredskapssekretær og kommunikasjonsrådgiver. I Mattilsynets dokument ”Tiltakskort for Liaison Husdyrnæringen ved alvorlige hendelser”, står det at liaisonens oppgave er å innhente generell bransjekunnskap relevant for Mattilsynets håndtering av alvorlige hendelser. Videre kan liaisonen involveres i utredning av konsekvenser av tiltak som Mattilsynet iverksetter. Husdyrnæringens beredskaps-forum har gitt liaisonen følgende mandat: ”å være en ressurs og et koordineringspunkt mellom husdyrnæringa og myndighetene. Liaisonen(e) skal sikre samhandling og kommunikasjon mellom husdyrnæringa og Mattilsynet, og internt i næringa, gjennom Husdyrnæringens beredskapsforum”. Ved alvorlige hendelser kan dette innebære store oppgaver over tid, og en stabsorgani-sering med mulighet for å bytte stab med visse mellomrom vil være nødvendig. PROAKTIV STABSMETODIKK En krisestab er et team. Et team vil kunne løse utfordringer mer effektivt enn enkelt- individer. Dette forutsetter at teamet fungerer godt, og har innarbeidet gode rutiner for deling av informasjon og kunnskap, kritisk vurdering og beslutningstaking. Gode team kjennetegnes av god teamledelse, teamfølelse, tilpasningsevne, god kommunikasjon, at de tar gode beslutninger og etablerer felles mentale modeller. Dette er i stor grad ferdigheter som kan øves opp, ved håndtering av reelle situasjoner og i forskjellige øvelsesscenarier. I moderne beredskapsarbeid kan man anvende en arbeidsmetode som legger til rette for godt teamarbeid i krise- og beredskapssituasjoner, kalt proaktiv stabsmetodikk. Metoden bygger på at korrekt informasjon og god situasjonsforståelse vil gi grunnlag for de beste beslutningene for å håndtere krisen i krisestaben. Dette gjelder uansett hvor man er i utviklingen av en krise. Effektive statusmøter står sentralt i proaktiv stabsmetodikk. I mellom statusmøtene har medlemmene av krisestaben arbeidsøkter, der de følger den planen som blir lagt i det første møtet i krisestaben. De rapporterer resultatet av arbeidet tilbake til kriseleder i neste statusmøte. Basert på rapportene gitt i statusmøter kan beredskapsledelsen justere planen og tiltakene. Ved mistanke om eller påvisning av alvorlig smittsom dyresykdom, vil Mattilsynet som ansvarlig myndighet sette krisestab og fatte viktige beslutninger for bekjempelses- arbeidet. Men også andre berørte organisasjoner vil etablere kriseledelse og sette av ressurser til å håndtere krisen. Så vel organiseringen som den faktiske situasjonen kan oppleves som komplisert, uforutsigbar og uoversiktlig. Med god kjennskap til prinsipper for beredskapsarbeid og effektivt teamarbeid, kan usikkerhet reduseres og håndteringen bli mer effektiv. NESTEN ALLTID BEREDT Hendelser på dyrehelseområdet kan true viktige verdier i landbruket og husdyrnæringen. Det er en krevende oppgave å koordinere samhandlingen mellom Mattilsynet som ansvarlig myndighet og næringens mange organisasjoner. Målet med koordineringen er god informasjonsflyt, ivaretagelse av forskjellige hensyn, i tillegg til å bidra med opplysninger som er relevante for de faglige tiltakene. I enkelte situasjoner kan det også være aktuelt å stille personell og andre ressurser til disposisjon i bekjempelsesarbeidet.
Animalia - Kjøttets tilstand 2015
To see the actual publication please follow the link above